Som pensjonister er vi alle opptatt av at dagen gir oss noe. Dette noe kan være ulike behov ut fra det ståsted vi befinner oss. Ikke alle er i stand til å klare dette med egen innsats. Det kan være faser i livet hvor vi trenger bistand på forskjellige områder. Ikke bare for medisinsk hjelp, men også hjelp til å komme tilbake til en gangbar tilstand. Helst bedre enn det vi var før hendelsen. Det er derfor vanskelig å sette en standard på denne aktiviteten og trivselen. Viktig er det å ha dette som utgangspunk, når hensikten er å lage opplegg som passe for oss alle, på ulike nivå og med forskjellige ferdigheter Til dette er det mange av oss som har behov for en hjelpende hånd eller et lite dytt for å komme videre. Lars Monsen har i en del tv. programmer vist hva som ofte må til for at vi sammen kan utrette mirakler. Jeg har ingen tanker om at vi i denne sammenheng kan kopiere Lars Monsen eller andre, men skape vår egen aktivitet og trivsel for en enda bedre pensjonisttilværelse.

Ofte vil du i det lokale miljø, der hvor du bor finne løsningen. For min egen del synes jeg dette med å komme ut i naturen både sommer og vinter, gir meg veldig mye. Beboere i Oslo og Akershus er heldige her som har marka like utenfor byen og ikke minst fjorden til å trene opp både kropp og sjel.

Oppe i Hakadal der hvor jeg bor har vi en Gapahuk inne ved Elvann i Nordmarka.. Dette stedet er blitt og har vært et samlingspunkt for pensjonister i dalen i mange år. Bilde av gapahuken vil dere finne på Markadatabase.no. Stedet ble brukt som hvile og kaffeplass for løypetråkkere til 7 mila. 7 mila som sikkert mange av dere husket med glede, men kan hende også med litt vemod. Trygve Lysaker som selv var en meget aktiv skiløper er grunnleggeren av Gapahuken. Han er fortsatt en oppegående jernbanepensjonist på 92 år. På det meste var han over 100 ganger i året oppe i Gapahuken og har også satt sitt preg ikke bare på huken men også på området ved Elvann. Han var for øvrig den person som var ildsjelen i organisering av de ”ulovlige” norgesmesterskapene på ski under krigen.

Hver onsdag er det oppmøte i Gapahuken og de fleste av oss gjentar også turen på lørdager. Mange pensjonerte politifolk har vært på besøk i gapahuken, men det er en sann blanding av pensjonister fra alle arbeidslag i samfunnet som finner veien dit. For min egen del setter jeg veldig stor pris på disse turene. Noen ganger når vær og vind og humøret ikke er på topp kan det være behov for å ta kontakt med andre travere og spørre: ” skal du i gapahuken i dag?” Og som oftest er svaret ja. I midten av november steller vi til julebord med alle rettigheter, hvor arbeidsoppgavene er fordelt etter beste evne. Vi har vært 18 stykker til bords og med litt felles innsats er ikke dette noe problem.

For å komme til gapahuken på vinterstid følger du skiløypa fra parkeringsplassen ved Hakadal stasjon rett opp jordet og krysser nordmarksveinen ved den gamle bomstua. Løypa fortsetter opp Svartbråtan til krysset Grevveien/Viderbergveien og følger Viderbergveien til den kommer inn på den gamle holmeknolltraseen. Deretter fortsetter løypa rett frem og opp Skarsteinsbakken til Loppetjern, over en liten kolle og ned mot Elvann. I skråningen opp til venstre ca. 50 m. fra løypa ligger gapahuken. Kaffen er klar kl 1200.

For min egen del har disse turene til Gapahuken blitt en del av livet, noe som gir meg glede og engasjement for dagene som kommer. Det å skape noe sammen med andre, utveksle meninger og tanker, blir til trivsel og glede i hverdagen.

Det er sikkert mange av oss politipensjonister som har lignende eller andre opplegg og ideer om hvordan vi kan bruke tiden vår. Bruk nettsiden vår til å gjøre dette kjent for alle politipensjonister. Det kan være at det er noen som henger seg på. 

Ta vare på dere selv og ta vare på hverandre. GOD TUR!

Torleiv

  

Sangen til ære for gapahuken
Melodi: Mellom bakkar og berg.
Laget av Torleiv Vika til julebordet 13.11.2003

 

Mellom granskog og grønnkledde lier,
mellom Elkoll og Elvatns strand
Ligg du fagert i blømande tider
og i vinterens snøkledde glans.

 

Du er vakker du kålbrente hule
Du gir husrom for alle som vil
Du gir varme fra steinsatte gruve
og en kaffe å glede seg til.

 

Mange kjente har høstet din ære
mange slekter har ønsket din ro
mange flere vil deg begjære
må du stå her i fred og i ro.

 

For den gamle og utslitte traver
vil du alltid bli stedet på jord
Ja så lenge vår herre vil late
at vi lever og vandrer her nord.

 

Så en takk til deg Trygve som lagde
denne storslåtte bygning av tre
Ja til Stein for en underlig gave
for oss alle som vanker her med.

 

Og til sist vil jeg bare få si deg
at om allting blir borte en dag
vil et minne om deg alltid bli der
skål og takk for et hyggelig lag.